Sist oppdatert: 16.03.2024

Se liste over 15 siste endringer
Syrinfeltet

Syrin (Syringa) er en gammel hageplante i Norge. Den syrinen som var enerådende her i landet fram til begynnelsen av 1800-tallet, er S. vulgaris, som kommer fra Sørøst-Europa. Syrin setter lett rotskudd, og ble derfor spredt til nær sagt alle tun og hager. ” Ingen er så fattig at de ikke kan ha en syrin, og ingen er så rike at de ikke kan ha en syrin” het det. Den fantes stort sett i to varianter, blålilla og hvit. Fargenavnet lilla har vi forresten fra det engelske navnet på blomstene – lilac. Det er nå dyrket frem mange kultivarer med varianter av blomsterfarger fra hvitt til skarlagensrød og blå. Andre arter er senere  innført til Europa, bl.a. flere kinesiske. Nikkesyrin (S. komarowii subsp. reflexa), ble innført av den kjente plantesamleren Ernest Henry Wilson, og skal ha vært vanlig i Europa fra 1910. Noen av de nyere artene er svært hardføre og er blitt populære i Norge. Den mest hardføre arten, ungarnsyrin (S. josikaea), er den vanligste i Nord-Norge. I 1920-årene frembrakte kanadiske Isabella Preston mange nye hybrider av syrin. Hun brukte mest S. villosa og S. komarowii subsp. reflexa som foreldreplanter. Resultatet av denne kryssingen er mest kjent som  "prestonsyriner", eller "kanadiske syriner”. Disse syrinene er ikke så vanlige i Norge ennå, men du kan se noen av kultivarene i Syrinfeltet. Andre prestonhybrider er med S. josikaeaS. oblata og S. x josiflexa som foreldrearter. S. x josiflexa er en krysning av
S. josikaea og S. komarowii subsp. reflexa.


Prestonsyrin (Syringa x prestoniae 'Redwine')
Nettstedet er utviklet av InBusiness AS