Sist oppdatert: 16.03.2024

Se liste over 15 siste endringer

Bøkefeltet

I Bøkefeltet finner du mange kultivarer av skogstreet bøk (Fagus sylvatica). I naturen er bøk oftest et stort tre (opptil 20 m) med en nesten glatt, lysegrå bark og hard ved. Treplater av bøk ble i oldtiden brukt til å risse runer i. Derav kommer ordet bok om et trykket og innbundet dokument. Store løvskoger var allerede etablert i Norge da bøken nådde til landet for omkring 2000 år siden. Det var vanskelig for bøken å trenge inn i disse skogene, og naturlig bøkeskog finner vi bare spredt ved Oslofjorden, særlig i Larvik-området. Den er i fortsatt spredning.
Bøken har uvanlig stor variasjon i vekst, bladform og farge. Den er opphavet til rundt 170 kultivarer. Blodbøk (F. sylvatica ’Purpurea’) er kjent for de fleste. Både den og hengebøk (F. sylvatica ’Pendula’) er populære park- og bytrær. Søylebøk (F. sylvatica 'Dawyck') har opprette greiner slik at treet får en slank og fin vekstform. Flikbøk (F. sylvatica 'Aspleniifolia') har smale, sterkt innskårne blad og F. sylvatica 'Cockleshell' har små, nesten sirkelrunde blader.

 

Det finnes også andre arter i bøkeslekten, og noen av dem er plantet i utkanten av dette området som vender mot Tømmerhytta og Aktivitetshuset.



Parti fra Bøkefeltet


En smalbladet dvergform av bøk (Fagus sylvatica 'Ansorgei')

Nettstedet er utviklet av InBusiness AS