Arboretets samlinger bygges opp med tanke på at de skal kunne tjene til forskningsformål også i framtiden. Dette innebærer at samlingene kartlegges og dokumenteres i en database. Skal en forske på noe, er det viktig å vite hva det er en forsker på. I databasen kan vi lete fram historien til hver enkelt plante i arboretet helt fra den ble samlet i naturen eller anskaffet fra et annet arboret, botanisk hage, planteskole eller annen plantesamling.
Arboretets samling er blant annet blitt brukt til forskning på kjemisk innhold i blad og nåler av trær som gran, furu, lerk, selje, bjørk, gråor, eik, rogn, spisslønn og svarthyll. Det har vært fokus på såkalte fenoliske stoffskiftekomponenter, flavonoider og lipid-komponenter. Resultater av slik forskning kan ha interesse for blant annet næringsmiddelindustri og skogbruk. Innholdet av stoffer i bladene kan også fortelle noe om trærnes helsetilstand. Sammen med ”remote sensing” teknologi (fly- og satellittfotoer) kan kunnskapen om bladenes innhold gi rask informasjon om spredningen av tresykdommer.
Arboretet er også involvert i forskning på genetisk variasjon av trær. Denne forskningen har blant annet praktisk nytte for bevaringsarbeid og utvalgsarbeid. Jmf. Lindeprosjektet, finansiert ved støtte fra Genressursutvalget for skogtrær.
Arboretet samarbeider med Arkeologisk museum i Stavanger og Stavanger botaniske hage i Trekantsamarbeidet, les mer om dette her:
